4 måneder, 100 dager, ett trimester og over 2.400 timer er passert. Støtt og stadig tar jeg meg selv i å tenke mer på fremtiden – de kommende månedene – mer enn jeg nyter øyeblikket. Jeg tar meg heldigvis raskt inn igjen. Det er et fabelaktig eventyr jeg har gleden av å være en del av. Ikke bare en statist, men hovedrolleinnehaveren. Jeg nyter og jeg vokser.
Jeg har ærlig talt brutt både én og to barrierer. Jeg – gutten som vokste opp med et snev av såkalt «sosial angst» – har knekt koder, krysset grenser, utivdet horisonter og utfordret meg selv til de grader. Så langt sitter jeg igjen med en følelse av vellykkethet, mestring og suksess. Jeg er oppriktig talt stolt over meg selv.
Akkurat nå befinner jeg meg 7 timer foran Norge, det vil si at jeg enda har et stykke igjen før jeg er «på den andre siden av jorden» og ikke minst, til jeg har krysset den grensen og er på vei til å ta igjen Norge. Det betyr intet annet enn at jeg fortsatt har ekstremt med opplevelser, erfaringer, følelser og magiske øyeblikk igjen. Og jeg gleder meg. Selv om hjemlengselen dukker opp i ny og ne – og savnet av familie, venner og trygghet tar tak i mitt indre, vet jeg at jeg fortsatt har mye ugjort med verden og at gleden av å komme hjem vil bli desto større.
Jeg så meg selv akkurat i speilet, tok sjansen på å smile til ansiktet som møtte meg og sa «du er litt av en tøffing, du. Du burde være stolt av deg selv – og ikke minst tilfreds; for det du får oppleve nesten hver dag, er en fjern drøm for de fleste andre…».
Og slik avsluttes kvelden onsdag 20. mars 2013. I morgen tidlig blir det vannscooter-øyhopping i en 4-5 timer, med snorkling, bading i skjulte laguner, en himmel som er like knallblå som havet er krystallklart.
Er det rart jeg smiler..? :)
(Takk til Jørgen Braastad for bildet)
Daniel E
Du er en tøffing Ole!!
Ole Martin
Dupp, dupp!
Lært av, og hentet min inspirasjon fra dine eventyr! ;)