Qatar Airways

Den følelsen…

Skrevet av .

Da er endelig dagen her, som vi (jeg) har lengtet etter. Og vært i overkant spent til. Spent er jeg for så vidt enda – og kommer nok til å være i flere dager fremover. Startet døgnet med minimalt med søvn; reisenerver og malariamedisin har nok bidratt til det. Tok et tidlig tog til Oslo for å treffe Kim og Martin til en avskjedspils på Gardermoen, for å finne ut av at Qatar ikke åpner sin bag drop før kl. 12.00. Med andre ord sitter jeg nå utenfor sikkerhetskontrollen med baggen ved min side. Det er vel greit å vende seg til ventingen med det samme.

Det har vært noen tøffe øyeblikk de siste timene; å si «på gjensyn» til det trygge, til mamma, pappa og Kajsa, god tur-melding fra bror og venner får meg til å forstå at alvoret (les: det morsomme) nå er i gang. Det er egentlig helt sykt at det som var en gang i fremtiden hele veien plutselig har blitt til nå og i dag! Det er vanskelig å sette ord på alt det som svirrer gjennom kropp og hode akkurat nå. Jeg gleder meg ekstremt, samtidig er jeg på kanten til det skadelige spent. Jeg aner ikke hva som venter meg, annet enn opplevelser og erfaringer jeg aldri i mitt liv kommer til å glemme.

Nå skal jeg nyte de siste timene på norsk jord for en stund. Jeg må jo si at moderlandet viser seg fra sin beste side akkurat nå.

Hodet er som sagt fullt av tanker, men de er relativt vanskelig å få ned på papiret akkurat nå. Inntil neste gang; take care alle sammen – nå kan man endelig begynne å stille spørsmålet; Hvor er egentlig Ole?

Etappe 1 – Reisedag 0

Oslo

Hvor i all verden?

7 kommentarer til «Den følelsen…»

Legg igjen en kommentar

Du må være innlogget for å kommentere.