Alle har hørt om Bali. Overraskende få vet at det er en øy tilhørende Indonesia. Etter å ha tilbragt 40 dager i Vietnam, var det på tide å flytte på seg igjen. Henning Mella, fra Sarpsborg, har også vært ute og reist i Sørsøst-Asia de siste månedene og vi har tråkket i mange av de samme gatene. Nå var endelig muligheten tilstede for at vi kunne treffes.

Fra Mui Ne gikk turen til HCMC med nattbuss. Det ble ingen sovebuss som jeg hadde bestilt, det ble i stedet sitteplass rett over hjulet, slik at knærne ble trøkket godt oppunder haka – med karaoke på full pupp som underholdning fra kl 01 til 03. Et uvisst antall forsøk på å ta en lur ble avbrutt av krampetendenser i bein og skalling i vinduet. Kl. 06 var vi fremme i Saigon og en rask taxitur senere ankom jeg også flyplassen.

Vietnam Airways tok meg videre videre til Kuala Lumpur hvor AirAsia fikk oppdraget med å frakte meg videre til Denpasar, Bali. I og med at jeg hadde valgt å bestille turen med to ulike selskap, ble jeg nødt til å gå gjennom imigrasjon, plukke opp bagasjen for så å sjekke inn igjen med neste selskap. Problemet var bare at jeg etter en periode fant ut at AirAsia slettes ikke fløy fra den flyplassen jeg var på. Etter å ha løpt opp og ned, frem og tilbake mellom 5 etasjer for å finne en minibank, fikk jeg hyret en taxi som tok meg de 20 minuttene til neste flyplass. Med 1 time igjen til flyet gikk, løste alt seg til slutt med god margin. Fant til og med snus i Tax-free-en.

Fra flyplassen til turisthølet Kuta fikk jeg forhandlet meg frem til en taxi-tur på 100.000 rupi – ca 15.000 over markedspris om man velger en prepaid-løsning. Køen var for lang og tålmodigheten for kort til at jeg gadd ofre mye tid på mellomlegget. Vel fremme i Kuta traff jeg på Henning og det hele ble markert med en matbit, pils og en shisha.

Neste dag flyttet vi 25 meter ned i gata til gjestehuset Suka Beach Inn (Jl. Poppies II), hvor vi ble en drøy ukes tid. Mange og rimelige rom (120.000/døgn – fordelt på to), svømmebaseng og frokost inkludert i idylliske omgivelser. Hyggelige og rolige verter, motorsykkelutleie og laundry service. Med sykler på plass (30.000/døgn inkludert forsikring) var Bali klar for å utforskes. Kuta er som nevnt et turisthøl med en god miks av surfere og backpackere, hvor prisnivået på mat og drikke er over gjennomsnittet kontra mindre turiststeder på øya.

Det har blitt turer til Sanur, Ubud og Denpasar nordøst og til Uluwatu og Nusa Dua i sør. Vi har cruiset oss ville i enveiskjørte gater og vi ar besøkt den mer sjarmerende (dog mer kostbare) bydelen Seminyak nord for Kuta. Dansefoten har fått ristet seg løs på SkyGardens mange dansegulv og magen har fått bryne seg på en real grillaften. Vi har for første gang i vårt liv blitt påspandert både fire og fem glass champagne og vi har nytt livet på strandlounger. Atter nye bekjentskap er blitt til, fra henholdsvis Indonesia, Singapore og Canada.

Ønsker man å oppleve litt mer enn hva man finner på Ayia Ettellerannet, bør man ta seg en tur ut av Kuta. Det ble aldri noen tur til vest eller nord denne gangen, men vi antar at det blir mer sjarmerende så fort man oppdager områder som har litt mer av det originale Bali og Indonesia å by på. Risåkre, kaffe- og tobakkplantasjer, osv. Underveis på turen til Ubud ble vi kapret av en lokal fyr som lurte på om vi visste hvor vi skulle. Kameraten viste seg å jobbe på en showoff-plass for den lokale bæsjekaffeprodusenten og vi tok en tur innom. Bæsjekaffe – eller Kopi Luwak – er en lokal delikatesse og en internasjonal high end-kaffe til dyre kroner koppen. Kaffebønnene spises og bæsjes ut igjen hele av dyret «asiatisk palmesivett», hvorpå de ufordøyde bønnene plukkes ut igjen, renses, stekes og kvernes. 25′ for en bæsj = 2 kaffekopper.

I går og natt krysset vi mot øst og hoppet på en ferge til naboøya Lombok – som er på samme størrelse som Bali, har de samme fasilitetene i surfing, strender og eventyr som sin bedre kjente bror i vest – men som foreløpig ikke har tatt av på samme måte som Bali. Foreløpig. Syklene er med og bastøfosen (Cirebon Rafelia II) har tatt oss over sundet gjennom en 6-timers tur. Halvannen time til på sykkel i mørket, ankom vi Kuta på Lombok – og vi liker oss allerede.