Er du ute etter en blanding av fest, liv, surf og feriefølelse, ispedd en god dose «boss», «brother», «dude» og «sir», og samtidig digger pruting er Bali en magisk øy. Øyen har også mye spennende, vakkert og sjarmerende å by på i de forskjellige byene – men, vi har latt oss sjarmere i senk av naboøya Lombok.
En øy på omtrent samme størrelse som Bali, som byr på de samme kritthvite strendene, det blå-grønne, kyrstallklare vannet og de samme surfespotsa’ – men som samtidig så langt har klart å bevare det autentiske, det landlige, det rolige, det vakre i stort sett alle små landsbyer, veistrekninger og bukter.
Men man bør antakelig kjappe seg, for det meste av landområder er allerede solgt rundt de etablerte stedene, og hotellkjedene står klare for å bygge resorts både i strandkanten og i åsene med den gode utsikten. Ryktene forteller om et hotell som alene skal bygges med 1.000 sengeplasser.
Det er en fantastisk ro her. En avslappende og lugn stemning, hvor alle som er her er skjønt enige om at slik burde det vært for alltid. Behold de enkle gjestehusene, støtt opp om de lokale restaurantene og cafeene som tilbyr god mat og godt drikke som tilbehør til den allerede behagelige atmosfæren. Kokosnøttpalmene vaier side om side med vannbøfler, kuer, kyllinger og småbarn. Gresset er grønt og frodige åser omringer de nesten folketomme strendene.
I vannet ligger en og annen surfer, men det er ikke i nærheten av samme køkaos som på den mer kjente naboøyen Bali, selv om forholdene er vel så bra. Og blir det litt for mange folk eller passer ikke bølgene deg, ta turen til neste bukt og det samme paradis åpenbarer seg der.
Folk er vennlige, åpne, inkluderende og smilende her. Her er alle venner og det åpenbare kjøpepresset er tonet ned mange hakk her, svært så behagelig.
Skulle du finne på å reise til Bali en gang i nærmeste fremtid, vil vi på det sterkeste anbefale å ta fergeturen over til Lombok også. Beregn gjerne en dag eller to ekstra, for faren for at du blir betatt er stor. Og da er det kjedelig å måtte reise hjem før man ønsker…
Tom Helge Skari
Hei Ole! Fantastiske bilder og jeg liker det jeg leser. Inspirerende men også hakket irriterende for jeg misunner deg så til de grader ;) Jeg lar meg imponere over at samtlige bilder er så fulle av «liv» og dypde og fargegjengivelsen fremstår som så «autentisk» fremfor mine egne bilder som ofte ender opp «flate» og med andre fargetoner enn det øyeblikket jeg forsøkte å fange. Spørsmålet jeg stiller meg selv ofte er hvorvidt bildene er nøye planlagt, kameraet justert og tilpasset for hver bilde og deretter om bildene er ytterligere etterbehandlet før de publiseres, eller om det rett og slett bare er et slikt resultat et ordentlig kamera med gitt lise gir? Om du skulle få tid mellom bølger og palmer – kommenter gjerne direkte evt per mail. :) Igjen; jeg misunner deg alle opplevelser og ikke minst evnen til å nyte opplevelsene og være til stedet i nuet. Fortsatt god reise videre! Jeg følger spendt med. :)
Ole Martin
Hællæ, Tom Helge.
Jøss, jeg er godt fornøyd med tilbakemeldingen på bildene – for det er et område jeg virkelig er på stadiet «learning by doing». Hyggelig at de settes pris på.
Så, følgende må anses som min forklaring på hva jeg tenker, og ikke som noen fasit. Okay? :)
Utstyr: Det er klart dette spiller inn på resultatet, men fokuser heller på en skikkelig linse fremfor det dyreste huset. Hvis mulighet, oppgrader standard-objektivet 18-55mm som ofte følger med Canon-kameraer. Huset D650 (eller hvor langt de har kommet i rekken) er ofte mer enn godt nok til ditt og mitt bruk. Jeg gikk for 60D fordi det er mer robust, tåler en hompetur i ryggsekken og har noe lenger batterilevetid. Fastobjektiv (25mm, 35mm, 50mm) gir et bedre resultat, så får man heller bruke beina som zoom.
Så da, hva gjør man?
Å ta bilder er i hovedsak å leke med lys; se på himmelen, hvor er solen? Ha den i ryggen for å lyse opp motivet, ha den foran deg for å lage siluetter. Lek med kamerafunksjonene. Kjør en auto for å se hva kameraet sier, prøv så en manuell hvor du benytter de samme instillingene men eks over- eller undereksponerer litt (blåere himmel, skarpere farger). Av de 379 bildene jeg knipser, er det sjeldent mer enn 25 av dem som er noe å spare på :p
I tillegg til lys, kommer jo motiv, komposisjon og utsnitt i tilleg – og her er det bare å la fantasien slå seg løs. Gå nær, få detaljer med en f/2.0 om du har mulighet. Lek et lite barn og se objektet fra en lavere vinkel, und so weiter. «Det gyllne snitt» har noe for seg (http://www.fotoknudsen.no/magasin/7-tips-til-komposisjon). Jeg er ekstremt dårlig på landskapsbilder av åser og fjell, f.eks. De blir bare platte, flate, kjedelige. Må øve mer.
Jeg tar alle mine bilder i RAW, slik at hvert bilde blir behandlet i etterkant; en undereksponering kan raskt tilpasses her og hvitbalansen kan utgjøre en stor, stor forskjell på resultatet (fargegjengivningen). Utsnitt og vinkel (rotering) er også gode virkemidler. Sørg for eksempel for at vannet ikke renner ut i øst eller vest om du har bilde av havet. Her skal det sies at jeg gjerne kunne tenkt meg et kurs i digital bildebehandling. Og, sørg for å prøve å tenke korrekt i det du tar bildet, det skal tross alt bare etterbehandles, ikke manipuleres til noe annet :)
Her kan du se et resultat av før og etter: http://hvorerole.com/wp-content/uploads/2013/06/IMG_3854_mashup.jpg
Justert hvitbalanse, noe høyere eksponering og kontrast. Kjørt opp clarity og lagt på en liten vignett. Rotert bildet slik at trappetrinnet nederst i bildet er nogenlunde i vater og til slutt beskjært det til et litt mer spennende utstnitt.
Så, tut og kjør, lek og lær! Be creative! Eller så har man jo alltids instagram-filtre… https://www.youtube.com/watch?v=Nn-dD-QKYN4