Det er 1. juledag og jeg har vært på farten i 40 dager. Det tilsvarer nesten seks uker på reisefot. Sett bort i fra at livet i seg selv er en reise, er dette definitivt den lengste, sammenhengende reisen jeg noen gang har vært på. Og etter planen er det enda 325 dager igjen av den! Det hele er et eventyr jeg er veldig heldig og få lov til å oppleve.

Derfor overrasker det meg samtidig hvor mye jeg i perioder sliter med å få kropp og sjel inn i reisemodus. Det er en meget ambivalent interesse for, og ekstase over, å reise videre fra sted til sted for å oppleve og nyte. Jeg skuffer ærlig talt meg selv stort med å skrive dette, her jeg sitter på en strandcafé og nyter en kald Chiang, til lyden av bølgeskvulp og synes av paradis.

Jeg vet ikke helt hva jeg forventer av dagene jeg har her, men innerst inne er jeg sikker på at de tilfredsstiller gang på gang. Likevel føler jeg at jeg smiler litt for lite, her i smilets hjemland. Jeg tror det kan være savn. Etter noe eller noen. Antakelig noen å dele opplevelsene med, noen man er trygg med og som man vet kommer til å være der lenger enn til neste gang man setter seg på en buss. Det er veldig ålreit å treffe nye folk, men noen ganger føles small talk for en kveld veldig bortkastet, fordi man vet at neste dag må man begynne på nytt. Igjen.

Når det er sagt, har jeg samtidig en god tro på at de neste ukene blir fyllt av både fart, spenning og uante vendinger. Martina fra Sveits – som jeg traff på en flyplass i India – vil bli mitt reisefølge for en liten stund, når vi sammen nå skal utforske nordlige Thailand, deler av Laos og hvem-vet-hvor etter dette. Ryktene tilser en tur til Sri Lanka, men andre hvisker Kambodia. Det eneste vi vet, er at flighten fra Koh Samui går kl 17.40 i morgen kveld, og tar oss via Bangkok til Chiang Mai og overnattingsstedet Eagle House. Da blir vi to, som begge opprinnelig er på søken etter opplevelser alene, som begge har slitt litt med å få det til å flyte, som begge ønsker å oppleve nordlige Thailand, Laos og andre spennende områder. Og vi gleder oss!

I går var det julaften og den ble seg hør og bør også feiret i Thailand. 12 stk samlet seg og reiste til en restaurant oppe i åssiden for en bedre middag. God mat ble fortært, så også godt drikke. Turister fra fjern og nær (i hovedsak svensker og briter) samler seg så på stranden for en duarblig fest. Det ble en spesiell, men hyggelig julaften – og jeg ser frem til å feire den neste i kjente og kjære omgivelser med familie.

Koh Tao er en nydelig liten øy, som antakelig er enda nydeligere utenom juleuken hvor den er i aller høyeste grad er fylt til randen med solhungrige turister som ønsker å rømme fra julestress og -mat i heimen. Jeg har nytt dagene på stranden, trasket rundt og bare «vært», for en periode. Neste gang skal jeg ha enda litt lenger tid her, leie meg en scooter, ta dykkelappen og bare nyte enda mer.

Og det kan fort bli en realitet igjen i februar.
God jul fra Koh Tao i Thailand! :)