Vårt Kerala-bekjentskap startet egentlig litt kaotisk. Etter å ha fått en halvveis bekreftelse på at Jessica kunne betale seg plass på vår transport (for så å fikse resten selv), ble dette avvist da vi kom frem til Kochi. Vi ble derfor sittende oppe en del ekstra timer for å planlegge transport og bolig for neste destinasjon. Det ordnet seg selvsagt, og etter en forfriskende og herlig togtur kom vi frem til nydelige Alleppey. En blanding av kanaler, menneskeskapte øyer, rismarker, palmer og rikt dyreliv.

Selv på egenhånd kom vi ikke mer enn en halvtime etter resten av gruppen til det samme stedet – inkludert en lunsjstop. Godt fornøyd der, altså. Et vakkert homestay, med hyggelige verter og fantastisk mat. En vandring i området viste oss hvordan kanalene var perfekt bygget opp med en vannstand høyere enn rismarkene, for på den måten kunne regulerer vanningen. Alt var planlagt og lagt til rette for monsunsesongen, tørkeperioder, osv. Alleppey ville klare seg uansett med dette gjennomtenkte systemet. Ferskvann fra fjellet ble vannet med saltvann fra sjøen i visse perioder, for å klargjøre rismarkene for en ny sesong. Fantastisk ingeniørverk. Kvelden ble avsluttet med en rotur i mørket med lokal sang langs elvebreddene.