For en fantastisk kontrast til de siste måneder. For en forfriskende forandring. Cameron Highlands byr på mye av det samme som moderlandet Norge; frisk og kjølig fjelluft, grønne og frodige åser, en daglig regnskur, kalde netter og rekreasjon for kropp og sjel. Når hjemlengselen engang hadde satt seg i meg de siste dagene i Georgetown, var dette en perfekt forandring til svette, varme, lange dager i byen.

Drøye 4 timer i minibuss fra Georgetown, Penang, åpnet dette forfriskende riket seg. Her lever man av jordbær, kaktus, te, frukt og grønt, orkideer og andre ting og tang som kan dyrkes. Året gjennom er klimaet mer eller mindre det samme; temperaturen faller sjeldent under 10 grader, men passerer heller sjeldent 21 grader i skyggen på en solrik dag. I tillegg kommer det jevne regskyll som sørger for å holde jorden både fuktig og fruktig. Omkranset av jungelåser er dette lille stedet et sjarmerende skue.

Dette har turistene også fått med seg – og selv om det ikke bugner av turismer her, har byen lagt til rette for at man skal kunne se og oppleve på hver eneste kant. Åpne te-plantasjer, jordbærplukking, biegårder og jungelturer; her fins det meste. Jeg har latt meg begeistre av muligheten til å bevege litt på kroppen og latt den leke seg gjennom trange jungelstier i et par dager. En blanding av nysgjerrighet, glede og skepsis har romstert rundt i kroppen i det jeg ved hjelp av lianer og røtter har kravlet meg svett gjennom et rike bestående av tette kratt, store trær og enormt med spennende lyder.

Ankomstdagen ble benyttet til en vandretur fra Berinchang i et dalføre til Tanah Rata i neste. Vakker natur og solskinn bragte meg frem til en liten spisepause, før jeg ble overrasket av en real regnskur på tilbaketuren. Hong Kong Hotel & Restaurant – mitt hjem for oppholdet – kunne således by på både mat og drikke da jeg kom tilbake. Allerede lave priser på mat ble toppet med 10 % avslag for hotellgjestene. Her har det blitt både frokost, middag og kvelds disse dagene.

Det som så ut til å bli en helt normal traske-rundt-og-titte-dag den andre dagen, ble raskt avbrutt av et skilt med teksten «Jungle walk no. 1″ . Det var for fristende til å la være. Jeg hadde tross alt tatt på meg gå-skoa og hadde en halvliter vann i sekken. Det ble fantastiske to timer gjennom tett og spennende jungel før jeg på 2.032 m.o.h. møtte på svære, sjarmerende telefonmaster. Fra å klatre, bukke, krabbe ble jeg 3 meter lenger frem møtt av dette enorme, åpne området. For en kontrast! På veien ned – denne gangen en asfaltert vei på ca 10 km – fikk jeg med meg mosebelagte skoger, te-plantasjer, kaktusutsalg, ferske jordbær og magisk landskap. Bildene kan bare til en viss grad gjenskape det vakre området som lå foran meg. Været var absolutt også på mitt lag denne dagen og skapte den perfekte rammen.

En slik perfekt tur inspirer selvsagt til en da capo, så med ny giv og godt mot ble dag nummer to også benyttet til en vandring i de mystiske skoger. Ruten ble pekt ut og vel gjennomført, om enn av en litt lengre og tøffere grad enn den første dagen. Mer skog og klatring, mindre vei. Med andre ord, en vesentlig tøffere utfordring. Men nok en gang utrolig herlig. Med litt mer proviant i sekken, tok jeg meg tiden til å sette meg ned å bare nyte lyd, lukt og syn, sammen med en enkel lunsj bestående av vann og Snickers…

Både kropp og føtter fortjente en liten pause den tredje dagen. 9 timer og 25 km har blitt unnagjort i ikke alt for lett terreng de siste dagene og det var godt med en liten restitusjonsøkt; vandre rundt i gatene og kose seg med ferske jordbær dyppet i sjokolade og la seg begeistre av nye nattmarked.

Søndag ettermiddag forlater jeg skog og fjell og setter meg på bussen tilbake til sivilisasjonen. Jeg antar at neste stopp blir tax free-øya Langkawi – rett utenfor grensen mellom Malaysia og Thailand. Planlegging har dog ikke vært voldsomt i fokus denne turen…