Besøket i Georgetown kan deles opp i to etapper. Første etappe bestod av Jessica og meg, 3 dager og en varm kontra til det regnet vi opplevde på Perhentian Island. Neste etappe har jeg tatt på egenhånd, etter en mellomlanding i Batu Ferringhi. Alt på øyen Penang, nordøst i Malaysia.

Georgetown er nok en diger gryte av folkeslag, kulturer, lukter og distrikter i Malaysia. Det slår meg mer og mer hva slags oppvekst Malaysia har hatt – og hvor mange ulike tidsepoker som har hatt sin innflytelse på dens tenår og videre utvikling. Det er en by som i første øyekast ikke byr på så mye, men som åpner seg opp ettersom man legger kvartal for kvartal under sine føtter. Den er faktisk elskbar i sin måte å være så ekstremt ulik og interessant. Man vandrer gjennom Lille India til dundrende Bollywood-musikk og ekstreme lukter fra alle de spennende gatematkjøkkene på hvert hjørne – og skimter over til Chinatown hvor handelsbodene bugner av alt fra klær til fersk blekksprut og fargerike rislamper.

Denne miksen av indere, chinesere, muslimer, buddhister, kristne og turister – blandet med byens vakre dog slitne arkitektur – er magisk. Den gjør noe med deg og det er noe i det som er sagt (fritt fra hukommelsen); Georgetown gjør at alle som bor der aldri vil dra derifra, de som har vært der vil tilbake og de som ikke har vært der aner ikke hva de har gått glipp av. Og dette ble sagt for over 100 år siden.

Etappe 1

Det var på sin plass å komme seg vekk fra regnskyllene som lå over oss på øygruppa Perhantian Islands. Vi tok en sjanse på fly til Penang, etter rask research på internettet. Stedet viste seg å være vesentlig større enn antatt. Det ble både sommerfuglgård, gatematutflukter og barrunder. Godt å ha folk og litt liv rundt seg igjen. Vi ble kjent med bartender Layla på Monkey Bar, australeren Chris og et par andre lokale helter. En real, påspandert nattklubbrunde med Chris satt virkelig standarden for hvordan det kan gjøres. Fri entre, egen losje, fri cognac flyt og underholdning av ulik sjanger.

Mellomlanding: Batu Ferringhi – les mer om det her.

Etappe 2

Alene-Ole reiste tilbake til Georgetown for å planlegge videre ferd for reisen. En lang utforskningstur i smågatene endte med en vanningspause tilbake på Monkey Bar. Der ble jeg introdusert for Karaoke-VJ Samsam og Shisha-girl Louise og vennskapskretsen øker ytterligere. Alle var for øvrig enig om at en hårete type som meg passet perfekt inn på Monkey Bar.

Det har blitt ytterligere utforskning av byen denne gangen – og de planlagte 2 dagene har blitt til en drøy uke. Det har blitt to kino-besøk («Jack the Giant Slayer» og «Dark Skies»). Heldigvis vises disse filmene med engelsk tale, men med tekst på både malay og mandarin. Cindy har tatt meg med på shopping, så nå er garderoben for første gang mer eller mindre byttet helt ut siden avreise – på tide. Kveldene har stort sett blitt tilbragt med venner og bekjente på Monkey. Jeg fikk for øvrig en fabelaktig kulinarisk opplevelse en ettermiddag, da Cindy bestemte seg for å kokkelere for meg. Først etter at det var servert og fortært (delvis halvveis svelget i sin helhet), kom meldingen «haha, crazy girl – cannot cook!». Halvkokt brokolli med halvkokte, små blekksprut i sin helhet. Ja, også litt ris med sursøt saus fra nabokjøkkenet. 1 kg blekksprut…

Nå er oppholdet i Penang og Georgetown avsluttet og jeg har reist videre til Cameron Highlands, høylandet i fastlands-Malaysia.