Fra storbymylderet i Bangkok gikk turen videre til Hua Hin for en liten mellomlanding, på vei mot paradisøyene Koh Tao, Koh Phangan og Koh Samui. Som forventet var dette en rolig, familiepreget plass, hvor sol, strand og avslapping er hovedingrediensene.

Turen fra Bangkok til Hua Hin gikk unna på drøye 3 timer, i en A/C minivan som kjørte i mildt sagt full rulle. Jeg hadde bakerste rad for meg selv, og godt var det. Jeg hoppet og danset rundt for hver eneste lille dump i veien og følte meg – for første gang på mange år – regelrett bilsyk. Fokus vekk fra Lonely Planets bibel av en reisebok og ut på veien og trafikken. Turen kostet meg den nette sum av 180 bath (ca. 35 norske kroner).

Denne gangen ble det hotell, da dette ikke er noe typisk backpackersted og hostellene dermed er fraværende. Det koster meg likevel ikke mer enn 180 kr/natten, inkludert A/C, WiFi og transport til og fra stranden. Det tilbys også in-room Thai massage service, men det tør jeg regelrett ikke bestille…

Hua Hin bærer preg av å være et yndet turistmål, spesielt for europeere. Her vaier det flagg fra Norge, Sverige, Tyskland, det selges snus og de fleste snakker relativt forståelig engelsk. Har nytt min fritid på stranden, med god musikk og godt drikke i solsteken. Merker dog at det er vanskelig å dekke alle steder av ryggen med solkrem når man er én person.

Har akkurat kommet hjem fra en liten middag og byvandring, og opplevde den legendariske «Hello, boooooy – happy ending..?», etterfulgt av et langt og hjertelig latteranfall. Forvillet meg også inn i en gate med puber, barer og disco på hver eneste side, hvor SAMTLIGE av plassene hadde 4-5 jenter, relativt unge og lettkledde, sittende på barkrakker utenfor i forsøk på å dra deg inn. Jeg tok en motorbike taxi hjem.

Koh Tao, Thailand. Foto: http://www.hipurbangirl.com

Nå skal baggen igjen pakkes og jeg gjør meg klar for avreise mot Chumphon i morgen kl. 08.30. Derifra vil en ferge ta meg ut til Koh Tao – en totalreise på ca 6-7 timer. Koh Tao er kjent som dykkerparadiset, med alt du forventer av blågrønt azurhav, koraller, kritthvite strender og generell hygge. Vel fremme skal jeg møte Martina fra Sveits, en jente jeg møtte på flyplassen i Cochi for et par uker siden – ute på samme mission; reise dit man ønsker, så lenge man ønsker.