Turen fra Viñales tilbake til hovedstaden Havana ble tilbrakt i baksetet til vår trofaste taxisjåfør fra tidligere dager. Han har gjort god butikk på late luxury-backpackers fra Norge. Men vi er fornøyd – 35 CUC –> 210 NOK pr pers for to og en halv time rask transport til Havana er innafor. Vi fikk til og med en mer avslappende morgen.

Da var vi altså tilbake i Havana, hovedstaden i landet som av sosialistiske årsaker ikke bryr seg om penger… Eller, det er alt det dreier seg om når to staute blonde norske guttær kommer tællænes. «Sir, sir, my friend – where you from? Taxi, cigars, cannabis, chicas?» Alle har fortsatt en venn i Norge – by the way. Vi er heldigvis rutinerte her nå, og avslagene gjøres som perler på en såkalt snor. To søte unge chicas, eller gode gammeldagse prostituerte har allerede etter vårt første cafèbesøk slukøret måttet innse at dissa to snasne go’bitene er forbeholdt norske jenter. Vi begynner å bli passe lei alt maset fra dealere og innkastere hvor enn vi snur oss – vi holder godt på pengene våre denne gangen, og er til og med i stand til å svare tilbake til innpåslitne cubanere som skal selge oss sigarer gjennom «co-operativa» eller for den sakens skyld tilsynelatende oppegående kvinner som skal vise oss den pågående «salsafestivalen». There is no such thing!

Men, på tross av de irriterende elementene en by som dette medfører, har den side gode sider.

Betjeningen på Hotel Terral tok oss godt imot med et smil og var ivrige på å få høre om deres anbefalinger i Varadero og Viñales hadde falt i smak. Våre søte «maids» har og til og med fått kikke på samtlige bilder som er knipset, til overraskende stor begeistring.

Første dag tilbake i byen ble brukt til å tælle. Første stopp var en meget svett tælletur vestover på Malecõn, mot minnesmerket for heltene fra året hvor Cuba løsrev seg fra Spanias klamme koloniale stålgrep. 138 hvilende helter har fått hver sin enorme flaggstang med tilhørende blafrende seil. De holder om hverandre i en nydelig symfoni for øyet. Cuba liker å hylle seg selv når de kan. Idag, 12. september er også dagen hvor landets revolusjon markeres med gule sløyfer – dagen idag var visstnok 56-års jubileum for Castro-revolusjonen. Havana altså dekket av gule sløyfer på bygninger, taxier, barn og dyr.

Neste stopp var byens Nekropolis, eller «Necròpolis Cristòbal Colòn». En enorm gravplass på 56 hektar, hvor alt ligger over bakken. Dvs. store familiegraver og imponerende monumenter fra krigerske engler til gråtende mødre og «the man himself» – Jesus. Alt laget i hvit marmor prydet av imponerende statuer.

Om dette er en utelukkende kristen gravplass er heller tvilsomt da den største religionen på Cuba visstnok skal være Santeria, også kjent som regla de ocha eller Yoruba religion etter orishas, guder fra det vestlige Nigeria…

På tross av dette kunne det for oss virke som dette var mest kristent. Her hvilte revolusjonære helter fra 1800- og 1900-tallet, Che Guevaras mest trofaste menn, samt grunnleggeren og sangeren fra Buena Vista Social Club (DE store gutta innen cubansk musikk). Og ikke for å glemme normale, men vil vi tro velstående familier. På tross av alt dette er den mest interessante og besøkte graven en relativt liten grav, med en statue av en mor som holder sitt nyfødte barn i armene – Señora Amelia Goyri, bedre kjent som La Milagrosa (Den mirakuløse). Kvinnen døde i 1901 mens hun fødte sitt barn. Historien forteller om en sønderknust ektemann som besøkte deres grav fire ganger daglig, banket med en av de fire store metallringene på graven og gikk tilbake baklengs så han kunne se sine elskede så lenge som mulig. Når kroppene skulle fjernes grunnet tidens tann etter mange år, sier historien at kvinnens kropp var vel bevart, med den lille babyen hvilende i armene. Som et resultat har La Milagrosa blitt en stor spirituell kult på Cuba, hvor tusenvis årlig besøker graven, legger igjen små gaver og ber sine bønner for gjennomføring av sine drømmer og løsning på vanskelige problemer – for så å gå baklengs derifra.

Vi ble vitne til akkuratt dette da to unge jenter gjennomførte ritualet idet vi passerte. Av respekt ble ingen bilder tatt av den mirakuløse kvinnen.

Resten av dagen ble tilbrakt i gamlebyen Habana Vieja med mat og drikke i den intense varmen. Utrolig nok ikke noe regn idag, en nydelig kveld akkompagnert av cubansk musikk, Cuba libre og Mojitos.

– Ole og Kim.