Taj Mahal. En av verdens syv underverker. En kjærlighetserklæring fra en mann til en avdødd kone. 22 år med enormt arbeid og noen tusen tonn marmor. I den lille (i Indisk målestokk) byen Agra – 2 timers togtur syd for Delhi – ligger dette vakre monumentet som på i 1652 ble ferdigstilt på en kvinnes grav, hvis mann hadde lovet tre ting for å få denne konen;

1. Du skal ikke gifte deg igjen dersom jeg dør (dette var hans 3. ekteskap)
2. Du skal elske dine barn
3. Du skal bygge et monument som viser resten av verden – for all tid – din kjærlighet til meg

19 år etter lå kona i graven etter å ha født sitt 14. barn (hvis dette barnets far var en elsker) og ektemannen holdt sitt ord. En fantastisk kjærlighetshistorie som verden i aller høyeste grad kjenner til i dag. I alle fall resultatet av den.

Det du nettopp har lest, er en blanding av relativt fritt fra hukommelsen samt internett og gruppesamtaler. Resten – og den korrekte versjonen – av historien kan leses på http://no.wikipedia.org/wiki/Taj_Mahal

Bygningen er like imponerende stor og vakker som den er praktisk og gjennomtenkt i sin utforming; Tårnene på siden er bygget til å helle utover, slik at de ikke skal rase over selvet Tajen om noe skulle skje, det er tatt høyde for jordskjelv opp til en viss grad og det finnes ingen tilfeldigheter hva gjelder estetikk; gridsystemer og speilinger gjentas overalt. Selv moskeen som ligger på Tajen østlige side (mot Mekka), har en kopi på den vestlige – bortsett fra at den ikke er en moské.

I det vi nærmet oss den store porten (som i seg selv er imponerende nok), følte man en slags spenning og ro, jeg tenker ikke på ukjente krefter – men fra reaksjonen fra alle menneskene som var der og opplevde dette sammen. Forventningen lot seg suge inn i kroppen og lage et lite adrenalinkikk i det Taj Mahal åpenbarte seg.

Dette var vel verdt turen.