Ny reise på egenhånd, denne gang med buss og tog; 4 timer lokalbuss – som viste seg å være en slags skolebuss – på veier som kan minne om trollstigen i en fart som mildt sagt kan beskrives som uforsvarlig. Her var det bare å trøkke seg godt ned i setet, slik at man unngikk den verste slengen fra side til side. Tusenfryd i 4 timer. Et raskt bytte over til tog fra Kottayam. Nok e gang er de lokale mer enn behjelpelige der de står klar med Chai-en og diskuterer seg i mellom hvor, hvordan, når og hva – alt for vårt beste.

Varkala minnet meg om rolige, små greske øyer hvor hotellene koste seg på klippekantene og en smal sti bragte deg gjennom småbutikker, restauranter, boder med fersk fisk – alt akkompagnert av bølgeskvulp, stekende sol og en frisk sjøbris. Roen har satt seg i innbyggerne her. De stresser ikke, de koser seg. Og de ønsker at du skal kose deg også. En perfekt liten-stor strand hvor man ikke føler seg tråkket på. Et sted jeg absolutt kunne tilbragt flere dager – og som jeg med stor sannsynlighet vil komme til å besøke igjen i løpet av mitt liv.