Paradis. Jeg tenker sol, varme, late dager, utkobling, sand mellom tærne, lyden av palmesus og bølgeskvulp. Det hele startet med en flytur jeg var litt usikker på om jeg skulle komme ned hel fra; det ristet såpass i høyre skrogkant at det var som å kjøre bil på en sandvei i den norske fjellheimen full av såkalte vaskebrett. Det ordnet seg selvsagt og vel fremme i Kota Bhura ventet sjåføren vår som avtalt. En forventet liten svipptur ut til havnen, viste seg å være en drøy times kjøretur nedover kysten til havnebyen . Ved ankomst hotellets landlige resepsjon kom dagens foreløpige høydepunkt. Kyst- og havnevesenet hadde anbefalt at ingen båter gikk ut til øyene denne dagen; været var for ustabilt og bølgene for høye. Vi måtte bli på land, finne et sted og bo – og håpe at været var bra nok til at fergene ville gå dagen etter.

Vi satte umiddelbart igang med å søke opp alternative steder. Værkartet til yr.no viste at Malaysia, Singapore og Indonesia alle lå under et tykt, mørkeblått dekke og at dette ikke ville endre seg nevneverdig med det første. Thailand, derimot, så ut til å kunne friste med både sol og gode temperaturer. Vi var ikke mange minuttene unna å booke et fly nordover, da kontrabeskjeden kom; de vil prøve å sende en ferge ut. Vil dere være med? Vi takket ja og holdt oss fast i en drøy times tid. Vi hoppet på bølger, i pøsende regnvær. Jessica fikk plass inne, jeg koste meg på akterdekket – pissbløt etter 5 minutter. Heldigvis hadde jeg redningsvest. Tanken som slo meg var; «balle, jeg har ikke tatt backup av de siste bildene!». For jeg var soleklar på at dette kom til å bli en svømmetur inn til land igjen.

Det årnæ sæ og vel fremme kom vi til Shari-La, en resort som ville vært som paradis å regne, dersom forholdene lå til rette for det. Det som har møtt oss, er regn, regn og atter regn. Vi har tilbragt 85 % av vår våkne tid på Ewans Cafe, rett rundt hjørnet for bungalowen. Her serveres god og billig mat, deilige fruktshakes og en mektig Snickers milkshake. Alkohol finnes ikke på denne øya.

Vi fikk tid til en liten vandretur den andre dagen, på tvers av øya til såkalte Long Beach. Litt kriging i bølgene, før vi vente tilbake og jeg tok meg en løpetur. Tur/retur en strekke 5 ganger, opp og ned åsen.

Mer er det egentlig ikke å si om dette stedet.

I morgen tidlig – dersom fergene går – stikker vi til fastlandet og krysser landet over til vestkysten og Penang. Det er ikke meldt nevneverdig bedre vær der, men om noen dager skal det forhåpentligvis klarne opp. Vi tør verken bestille buss, fly eller hotell før vi vet om vi kommer oss herifra i morgen. Det eneste vi vet, er at det er ledig rom her dersom det måtte bli slik.

Jeg klarer meg fint, ettersom jeg garantert vil få fint vær igjen om en ukes tid. Jeg synes mer synd på Jessica, hvis ferie til nå har regnet bort. Vi krysser fingra for en solfylt opplevelse om et par dagers tid.