Det ble aldri noe av den kajakturen. I løpet av natten dro jeg på meg noe rare greier i midtre region (nei, ikke så langt ned, Talgø…), og en hyggelig aften ble avbrutt av et intenst behov for å få opp noe (fordøyd mat, Talgø). Vel hjemme på hotellet ropte jeg på elgen et par ganger før en times tid med søvn førte til åpne sluser i begge ender. Med andre ord, ikke helt den rette settingen for en tur på sjøen.

Etter en tur på apoteket og minimarkedet, var jeg rustet for en dag i heimen med nudler, salt- og næringspulver, piller i et par ulike fargespekter og Armageddon for 3. gang. Det fungerte som det skulle og utover ettermiddagen var man tilbake til noenlunde fin form. Det gjorde at man kunne starte å klargjøre seg for tur til Singapore og et par uker på reisefot med Jessica fra India-reisen.

Kontrasten i Sørøstasia

Singapore er alt resten av sørøstasia ikke er. Fra ståhytter, Singha-singleter og et relativt avslappet liv, ble Singapore med sine enorme skyskrapere, moderne transportmidler, renslighet, business- og pengepreg en helt ny verden – og en enorm kontrast. Spytt en tyggis på gata, og du får en heftig smell på pengepungen. Prisene er høye, bode på bo- og levesiden.

Vi booket oss inn på et relativt rimelig (i Singpore) gjestehus i sentralt i byen og ble møtt av et rom hvor kun én kunne snu seg av gangen. Ingen vinduer, men et A/C-anlegg som gav oss frisk nok luft til å overleve natten. Naboen snorket. Og veggene var ikke av de tykkeste. Våre fly ankom Singapore lufthavn først i 01.30-draget, så det ble en sen natt før vi var i seng.

Uforskammet opplagte våknet vi opp til en varm og lettskyet Singapore-dag og ble enige om å benytte første dag til å vandre litt rundt. Little China ble utforsket, vi vandret langs kanalen, lot oss imponere av store bygg (jeg, i alle fall. Ikke så mange av dem i Oslo) og tok en væskepause på sQue. Med Nøgne Ø på drinkmenyen (IPA for S$19.90 og Two Captains IPA for S$23.90), ble det en rett så hyggelig lunsj.

Aftenen ble avsluttet på ikke så lite formidable Swissotels Executive Club, i 60. etasje med fri drikke og mat. Jessica har en del venner innenfor sminke-, mote- og modellbransjen (++) og en av hennes venner viste seg å være i byen. Han kan vel kalles Asias svar på Jan Thomas (selv om han er canadier), ettersom han er en anerkjent motefotograd og hoveddommer for «Asias next Supermodel». Relativt stort program her borte. Da skulle det bare mangle om det ikke ble litt Executive på oss. Vi prøvde oss også på en drink på en takterasse, men ble nektet adgang grunnet «dress code». Min backpacker-stil var nok ikke helt godkjent, selv med nyinnkjøpt skjorte og sko.

Selv om fødselsattesten viser at det er 28 år siden jeg kom til verden, er jeg likevel 14 år i hodet enkelte ganger. Især når det gjelder karuseller og fornøyelsesparker. Sentosa Island er en liten øy rett syd for sentrum, forbundet av en gangbru og byr på underholdning for hele familien en hel dag. Her finnes verdens største akvarium, Universal Studios og diverse annen underholdning. Gøy for unga! Hai, djevelrokker, fisk i alle regnbuens farger, maneter og annen moro. Karuseller og filmvisninger i Universal Studios. En dag som tar på for voksne barn.

Kun 3 dager ble ofret i Singapore – og avreisedagen ble benyttet til en utflukt til byens Zoo. Tidlig opp og avgårde for å rekke et par timer før vi måtte sette nesa mot flyplassen. Det hadde gått fint det, om ikke rutebussen hadde fått motorproblemer, slik at vi benyttet en time lenger enn planlagt til dyrehagen. Det ble en meget rask runde; orangutang – check! Elefant – check! Krokodille – check! Og så videre. Det fine med denne zooen, var manko på gjerder. Selvsagt var løver, tigre og leoparder sperret inne, men det meste annet av dyr i denne parken, gikk mer eller mindre fritt omkring. Likevel holdt de seg til sine respektive områder.

Det holder fort med noen dager i Singapore. Det er et mektig og imponerende sted som gjør godt etter 3 måneder i sørøstasia (+ India og Sri Lanka), men for en backpacker er det kanskje litt for meget. Det frister faktisk mer å komme seg ut i «villmarken» igjen, hvor ingen dømmer deg på klærne, møter deg med et smil og vil bli kjent. Derfor siktet vi videre mot Malaysia.