Turen til Kandy tok omtrent 3 timer ombord på et dieseltog som holdt en maksfart på ca 50 km/t. Med vikeplikt for eventuelle InterCity-tog, ble det også et par lange stopp på noen stasjoner, som igjen ble benyttet til salg av snacks, småretter og drikke. Utsikten var fenomenal og etter å ha sittet ved vinduet, kunne jeg stolt konstatere et trailer-skille på høyrearmen etter disse timene. Vi dro gjennom vakkert landskap, opp over fjellene og inn til vakre Kandy – en liten by på ca 1.000 meters høyde.

Første kvelden i Kandy ble en utfordring i å finne mat. Stakkars sultne mager hadde ikke spist siden frokost kl 9 – og da er man sulten kl. 17. Men middagen serveres normalt ikke før fra 19-draget, så vi fant et sted med utsikt over «innsjøen» (vi kalte det en pytt) hvor vi fikk ventepils og lovnad om en egenkomponert middag laget for oss. 45 minutter ble til 60 og vi ble kalt inn til bordet. Der fikk vi servert nudler. Og noen grønnsaker. Og litt kylling. Imponert over hvor lenge man kan koke nudler. Med portforbud fra kl. 22.30 på nattens hotell, ble vi pent nødt til å innfinne oss i sengen til den tid og derav en relativt rolig kveld.

Med friskt mot våknet vi opp og bestemte oss for en vandring i sentrum, før vi fikk somlet oss til å bestille en minibuss over fjellet til Nuwara Eliya fra ettermiddagen. En gigantisk Buddha på toppen av en ås ble besøkt, et tempel ble ikke besøkt (i mangel av korrekt klesdrakt [les: bukser som dekker knærne]), vi tok turen innom en gammel, britisk gravlund som har blitt gravd frem de senere årene og The Pub ble utforsket. Godt fornøyde i heten, gjorde vi oss klare for en magisk biltur over fjellet, gjennom teplantasjer, forbi vakre fossefall og generelt nydelig natur på vår vei til neste destinasjon.

Overnatting: Ukjent.