Det var igjen på tide å pakke snippsekken og fortsette turen videre sørover i dette landet vi var begynt å bli så veldig glad i. Igjen var det nattog som ble vårt transportmiddel. Vi hooket opp med Rafael fra snorkleturen og fikk damene i resepsjonen på Thanh Van II til å fikse billetter for oss. Nok en gang ble vi adskilt og nok en gang tok Erik på seg alene-rollen. Forskjellen denne gangen fra tidligere tur, var at alenesengen denne gangen også innebar en liggeplass på 3. klasse; det tilsier en sponplate med et laken på, oppunder taket. Nyser du, slår du panna i taket. I tillegg hadde vi en liten utfordring i at vi hadde litt dobbelt opp av billetter og utdelingen således ble noe skjev. Erik svettet litt en liten periode da han stod på perongen uten billett og vi var på toget.

Asiatisk mat og bakteriekultur kan ta på en usikker norsk mage. Noen med jungelaner – uten å nevne navn – fikk ett lite akutt toalettbesøksbehov på togstasjonen. I mangel på toalettpapir, bum-gun og vann ble 5-6.000 dong redningen. «Jeg hadde ikke noe annet valg jeg, gutter..!». Med den kommentaren og det ansiktsuttrykket ble smådongs fra nå av å regne som toalettpapir. Det kostet ikke denne personen stort mer enn 1 krone og 25 øre, men situasjonen og reaksjonene var priceless.

Vi kom oss gjennom natten denne gangen også og tok en taxi til King Town Hotel som vi booket underveis. Vi startet dagen med en liten tur på stranda med en tilhørende sårt tiltrengt høneblund. Etter noen timer på stranden og en liten vandring gatelangs, forstod vi raskt at dette var Lille Russland. Det gikk i øl og vodka rundt oss til en hver tid, restaurantene reklamerte med russiske skilt og menyer og høy lettkledd rosafaktor. Det ble en middag med Rafael, etter en god vandretur. Etter å ha spurt Lonely Planet om tips, ble vi anbefalt en restaurant, som i følge Google Maps lå en snau km så i lende. Etter å ha gått dit, forstod vi at vi hadde gått for langt. Enden på turen er at restauranten lå i samme kvartal som hotellet…

Kvelden ble tilbragt på Sailing Club, med chill out-stemning, sakkosekker i sanden, levende lys og sterke drinker. Rafael, vår italienske venn, valgte å ta en tidlig kveld, så gutta krutt ble igjen alene en liten stund. Etter 2-3 drinker og 4-5 turer til Phi-Phi Island, fikk vi øynene opp for et par jenter som satt alene i baren og så ut til å kjede seg. Ett ikke alt for imponerende forsøk fra undertegnede på å invitere dem over til oss, førte likevel til at de tok sjansen på å ta en prat med «disse russiske turistene».

Disse jentene, hvis navn var Thi og Trung fra Mui Ne, ble et riktig så hyggelig selskap. Det viste seg at vi omtrent bodde vegg i vegg med hverandre og vi utvekslet nummer i tilfelle vi skulle finne på å reise innom Mui Ne engang. Dagen derpå bestemte vi oss for å ta en tur til fornøyelses- og resortøyen Vinpearl rett utenfor Nha Trang. En 5 km kabelbane tok oss over stredet og inn på øyen. Her finnes karuseller, hoteller, golfbane, vannland og andre fornøyelsesattraksjoner. Jentene – som i utgangspunktet skulle på båt- og snorkletur – valgte å droppe sine egne planer for å bli med oss på moroa i stedet.

Det ble en hyggelig dag med mye gøy, is og solkrem. Vi avsluttet det nye bekjentskapet samme sted som vi innledet det, på Sailing Club med en god hamburger og en kald pils, før ulveflokken satte snuten mot flyplassen for å fortsette eventyret. Men et nytt eventyr var allerede påstartet…